Slutten


Slutten
Slik ender historien om Deisjøbamsen, eller også kalt OP5 eller nr. BI400268 i Rovbasen. Den endte opp som utstoppet på et musum hvor den har fått identifikasjonsnummer RM.Z.00035 og er søkbar i museenes database Primus i www.digitaltmuseum.no. Det som skiller denne historien fra mange andre brunbjørners historie i nyere tid i Norge er at han rakk å leve overraskende mange år i Sør-Norge, minst 15 år.

Her vandret Deisjøbamsen omkring i hjemtraktene til talløse brunbjørner siden innvandringen etter istidens slutt. Deisjøbamsen fant hiplasser i områder hvor gamle hi er kjente. Deisjøbamsen var sky og forsiktig. Dette er gjerne noe som følger voksne hannbjørner. Kanskje derfor våget han seg heller aldri tilbake den veien hvorfra han kom, nemlig til Sverige hvor binnene finnes. Deisjøbamsen oppnådde derfor heller ikke å få avkom.

Norge har vært et bjørnerikt land
Omkring 1850 er det beregnet at Norge hadde ca. 3100 brunbjørner eller 65 % av den skandinaviske bjørnepopulasjonen. Dette er omtrent det samme antall brunbjørner som de senere årene har eksistert i Sverige. På 1990-tallet ble det beregnet at den norske andelen hadde sunket til ca. 2%. (Swenson m.fl. 1995).
Dette skyldes en svært ulik forvaltning av denne arten i de to landene. Den svenske forvaltningspraksisen kan spores direkte tilbake til 1893, som var det året da svenskene besluttet å

redde arten fra utryddelse ved å fjerne den statlige skuddpremieringen som begynnelsen på flere tiltak. Tiltakene førte til at svenskene lyktes. Deisjøbamsen kunne ha møtt ei binne i Norge dersom han hadde vandret vestover 15-20 år tidligere. Den siste rest av en helnorsk bjørnestamme i Sør-Norge lot seg imidlertid ikke lenger dokumentere utover på 1980-tallet. En brunbjørn fotografert i Vassfaret i 1971 var høyst sannsynlig ei binne. Vi vet ikke hvorvidt denne brunbjørnen døde en naturlig død eller om den ble skutt. Kanskje var dette den absolutt siste rest i det sentrale Sør-Norge med kontinuitet fra innvandringen etter istiden.

Forrige  /  Neste

Elgmork,k.1999, Bjørnens liv. Kolltopp Forlag 141 s. Swenson…. NINA – NIKU nr.10-1996. Personlige meddelelser: Ole Knut Steinset Erling Maartmann Arne Nævra Per-Ivar Stensæter Leif Westrum Jon Museth Mogens Lorentsen Brynjar Eidstuen Paul Granberg Kåre Elgmork