Foredling av trevirke har vært en viktig næring i Norge helt fra de første sagbrukene ble etablert på 1600-tallet og frem til i dag. I Jevnaker utnyttet man vannkraften i Randselva og Roenelva til å drive de mange sagbrukene og tresliperiene som ble etablert på 1880-tallet.
Treindustrien: Sagbruk og høvlerier
Med sagbruksprivilegiene fra 1688 hadde staten satt grenser for
hvem som kunne etablere sagbruk, og staten hadde, til en viss grad
innflytelse over hvordan disse skulle drives. Fra 1860 kunne igjen
hvem som helst starte sagbruksdrift. Dette skjedde samtidig som
industrialiseringen vokste fram og behovet for byggematerialer økte
i byer og tettsteder.
Fra starten av ble oppgangssagene drevet med vannkraft. De første
sagene hadde kun ett blad og her gikk sagbladet opp og ned. Etter
hvert ble sagene utstyrt med flere blad og driften ble
effektivisert. Rundt 1860 kom de første dampsagene, disse var
uavhengige av fossekraft og kunne settes opp der det var lett å få
tømmeret opp fra fløtningsvassdraget og hvor utskipingen kunne
foregå rett fra bruket. Etter 1860 kom den såkalte rammesagen, en
sag med større kapasitet enn oppgangssagene. De første rammesagene
hadde ca. 80-90 slag (bevegelser) i minuttet, fra 1950-årene ca. 300
slag i minuttet. Høvleriene ble opprettet ved mange sagbruk fra
1870-årene. Firmanavn med betegnelsen "Dampsag og Høvleri" ble
vanlig. Høvelmaskinene fra denne tiden kunne høvle bord til panel og
listverk i en operasjon.
I Jevnaker lå en rekke mindre og mellomstore sagbruk. De fleste ble
drevet som binæring og med sesongbasert arbeidskraft. Av sagbruk som
i dag er borte kan nevnes Stensaga på Nøklebytangen og de to sagene
på hver sin side av Mo-Bergerfossen, Berger Sag og Høvleri og Mo Sag
og Mølle. De ble begge etablert i 1860-årene.
I 1914 etablerte Jevnaker Allmenning sagbruk på Haugerstranda, dette
sagbruket ble nedlagt i 1987. Almenningens sagbruk ble opprinnelig
etablert for å dekke de bruksberettigedes behov for materialer fra
Allmenningsskogen. Etter hvert ble produksjonen utvidet, delvis
basert på innkjøpt tømmer, og det ble også bygd høvleri. Det meste
av produksjonen ble etter hvert ble solgt eksternt.
I 1940-årene ble Bjertnæs Sag etablert på Bjertnæstangen, dette
sagbruket tok over Allmenningens høvleri på Haugerstranda og flyttet
dit. Samtidig ble virksomheten på Bjertnæstangen lagt ned. Høvleriet
på Haugerstranda er fortsatt i drift (2008).
Treforedlingsindustrien: Tresliperiene
andre halvdel av 1800-tallet ble skogen leverandør til en helt
ny industri, treforedlingsindustrien. Etableringen av tresliperier,
cellulose- og papirfabrikker bidro sterkt til industrialiseringen av
Norge. Denne virksomheten lager råstoff til papp og papir. Man
skiller mellom den kjemiske prosessen (celluloseprossessen) og den
mekaniske prosessen (tremassefremstilling). Rundt forrige
århundreskifte var Norge en av verdens største eksportører av
tremasse og cellulose, en eksport som utgjorde ca. 200 000 tonn.
Det var tyskeren Keller som i 1840 oppdaget at trefibre tilsatt vann
ble en masse som kunne brukes til papirfremstilling og videre at
fibrene kunne løsnes fra hverandre ved sliping. Trevirke av gran ga
best kvalitet på papiret, og til tremasse brukte man tømmer som
verken hadde dimensjon eller god nok kvalitet for sagbrukene. De
første fabrikkene var avhengig av rennende vann som energigiver og
til produksjon. Det var i tillegg viktig at fabrikken fikk en
gunstig plassering ved elven slik at tømmer kunne fraktes inn til
anlegget.
I Jevnaker ble det etablert to tresliperier på 1880-tallet.
Randsfjord Træsliberi ble bygget ved Bergerfoss (Mo-Bergerfossen) i
Randselva i 1883. I 1889 ble A/S Kistefos Træsliberi etablert litt
lenger ned i elva. Det ble aldri etablert celluloseanlegg i
Jevnaker. I Gran ble A/S Engnæs Træsliberi i Vestre Brandbu stiftet
i 1894. Sliperiet lå ved Kværnselva og driften ble satt i gang 13.
oktober 1895
AS Randsfjord Træsliberi ble anlagt i 1883 og
sysselsatte 15 mann fra starten. Bedriften hadde to slipeapparater.
Til å begynne med var det beregnet en årsproduksjon på 1800 tonn
(50%) våt tremasse. I 1886 fikk sliperiet enda et slipeapparat, og
økte produksjonen til 5000 tonn.
I 1890 sto papirfabrikken ferdig, og selskapet endret navn til A/S
Randsfjord Træmasse- og Papirfabrikk. Det ble installert to
papirmaskiner for fremstilling av hovedsaklig brunt papir og
silkepapir. Årsproduksjonen var 2000 tonn. Reguleringen av
Randsfjorden i 1915 ga bedriften en større og mer regelmessig
krafttilgang. Dette gjorde det mulig å gå over til fremstilling av
trykkpapir til boktrykkeriene. I 1930 produserte fabrikken 36 tonn
papir daglig og sysselsatte 150 personer. 16. juni 1930 brant
papirfabrikken. Pakkhusene og tresliperiet klarte man å redde, og
sliperiet ble holdt i drift frem til vinteren 1932 da fabrikken ble
nedlagt.
A/S Kistefos Træsliberi
Konsul Anders Sveaas fra Drammen hadde i 1888 sikret seg
Kistefossen i Randselva med de nødvendige arealer i den hensikt å
bygge en fabrikk. Sliperiet stod klart i 1890, og var utstyrt med
fire turbindrevne slipesteiner. I sitt første ordinære driftsår, som
var 1891, ble det produsert 6127 tonn (50%) våt tremasse.
Kistefos begynte tidlig å kjøpe opp skogeiendommer for å sikre
råstoffgrunnlaget og tømmeret som sliperiet brukte kom først og
fremst fra egne skogeiendommer i Land. Den første skogeiendommen ble
kjøpt i 1896 og hadde et areal på 1600 dekar, 6 år senere ble de
51 000 dekar store Åvellaskogene i Nordre Land kjøpt opp.
I 1896 sto et nytt sliperi ferdig, dette sliperiet hadde to nye
slipesteiner. I 1914 var det 9 vannturbiner som produserte årlig ca.
22 000 tonn våt tremasse. I 1942 ble det installert elektrisk drevne
slipesteiner, noe som økte kapasiteten. I 1950 var produksjonen
beregnet til 30 000 tonn våtmasse pr. år.
Kistefos utvidet aldri virksomheten til papirproduksjon. Derimot ble
det bygget to kraftstasjoner, som til sammen leverte ca. 5600 kW.
Overskuddet av elektrisiteten ble solgt og ga en god biinntekt til
bruket.
Sliperiet på Kistefos ble stanset i 1954. Utstyret var da gammelt og
slitt og behovet for investeringer gjorde fortsatt drift ulønnsom. I
dag er det kun kraftproduksjon ved anlegget på Kistefos. I 1996 ble
stiftelsen Kistefos-Museet etablert. Tresliperiet på Kistefoss er i
dag industrimuseum.
Kistefos-Museet
Museet ligger ved Randselva i Jevnaker kommune. Dette gamle
tresliperiet produserte tremasse helt frem til midten av 1950.
Vil du se detaljene i prosessen, så kan du klikke
her. Vil du høre en kort beskrivelse, så se filmsnutten.
Tremasseproduksjonen baserte seg mye på virke som ikke kunne brukes
til materialer. Det var små korte kubber som ble puttet i
slipemaskinene. Fibrene i treverket ble så revet løs fra
hverandre. Det var ikke ufarlig å jobbe her, da slipingen
foregikk under meget høyt trykk.
Informasjon om tresliperiet finner du
her
Film fra
tresliperiet
Informasjonsbank, oppgangssager