Skogbruket har endret seg mye de siste tiårene.
Endringen skjer i takt med teknisk og økonomisk utvikling.
Andre ting enn ren tømmerproduksjon spiller også en stadig sterkere
rolle. Alt skogbruk må basere seg på skogbruksloven og dens
formålsparagraf:
§ 1. Formålet med lova "Denne lova har til formål å fremme ei
berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på
aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske
mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i
skogen". Hele loven finner du
her.
Skogbruket samhandler i dag med myndigheter, miljøinteressene og markedet for å utgjøre en best mulig samfunnsmessig nytte. For Oslomarka er det som eksempel en egen særlov. Se loven her.
Biologisk mangfold
Det biologiske mangfoldet blir ivaretatt ved at det bl.a. blir
vernet stadig flere skogsområder av forskjellig karakter. Å
ivareta det biologiske mangfoldet er en del av kommunens og den
enkelte skogeiers ansvar. Miljøvernmedarbeider og
landbrukskontoret deltar i denne prosessen.
Skogskjøtselen
I den praktiske skogskjøtselen blir det tatt en rekke hensyn for å
bevare livsmiljøet til dyr og planter, og en rekke andre organismer.
Målet er at det biologiske mangfoldet skal bevares.
Når hogstfeltene ser uryddige ut, så er det en bevisst handling.
Stubber, småtrær og lignende skaper mange forskjellige livsmiljøer.
Restene etter hogsten gir også næring til den nye skogen.
Dette skjer når stubber, greiner og annet organisk materiale råtner.
Skjøtsel av skog er et biologisk puslespill der en rekke faktorer
virker inn på hverandre. Hvor god er jorda, jordfuktighet,
beiting av dyr, spiremulighet for frø, lysforhold for de nye
plantene osv.
Pleie av eksisterende skog og hva en skal velge når ny skog skal
etableres, må ta utgangspunkt i de naturgitte forholdene. Det
kan også være ytre påvirkninger som gjør skogskjøtselen krevende, og
i verste fall bidrar til en sterkt redusert verdiproduksjon og et
mindre biologisk mangfold.
Råte i granskog og elgens furubeiting om vinteren, er to viktige
faktorer.
Furu er et av elgens viktigste vinterfôr. Furu er også et
svært verdifullt tømmertre. Å hindre overbeite på furu er
derfor viktig både for elgens fremtidige beite og for produksjonen
av tømmer.
Grantrær er mer utsatt for råte enn furu og bjørk. Det er
rotråten som gjør mest skade og som gir størst økonomisk tap.
Skoghelse.
Lauvskog er verdifull
Det vil i mange tilfeller være lønnsom og flerbruksmessig riktig å
satse på mer lauv i skogen. Mange viltarter er avhengig av
lauv, og lauvvirket kan brukes på mange måter i forskjellige
produkter. Gran og furu blir ofte brukt til
materialer og papir. Disse treslagene har lange fibere og gir
derfor god styrke. Mye av industrien er basert på dette.
Lauvtrærne passer best til kledninger, paneler og emner til div.
produkter. Fine
knivskaft er
ett eksempel.
Konstruksjonsvirke er trelast som er sortert med hensyn til
styrke.
Lange tradisjoner føres videre når hus bygges i tre. Lafting
er en gammel og god teknikk. I dag er det
limtre og
massivtre som ved hjelp av datateknologi kan gi byggebransjen en
ny mulighet til bruk av tre også i
store bygg. Eks.
Svartlamoen. Bruk av tre i ny design er også spennende.
Eksempler.
Kjernetre
Innredninger
Holz100
Massivtre
Brannsikkerhet
En forutsetning for å levere gode sluttprodukter er at råstoffet
holder høy kvalitet. I tillegg til nevnte råte i gran, så kan
også granbarkbillen forårsake store økonomiske tap. Både fordi
den kan drepe trær, og fordi tømmeret får dårligere kvalitet og ofte
kan bli uegnet til foredling.
Furu og lauvtrær kan også angripes av insekter og sopp som ødelegger
kvaliteten og noen av bruksområdene.
Riktig treslag på det enkelte voksested og riktig pleie er en
forutsetning for å få gode kvaliteter til videreforedlingen
Bosetting
Plassering av hus, åker og eng, har fra gammelt av vært tilpasset de
naturgitte forhold. Det er fremdeles viktig å ta hensyn til dette,
og spare trær og busker i bebyggelsen.
Naturstier
Menneskene har godt av å komme ut i naturen og skogen for å kople
av. Enhver kan velge de aktivitetene man liker. Mange
steder er det laget ”skogstier” med informasjonstavler. Da er
det mulig å få ny kunnskap både om lokale og mer generelle tema.
Spesielle opplevelser
Noen av de mest spesielle opplevelsene kan man få om natta eller
tidlig morgen. Dette krever lokalkjennskap, god planlegging og
at man er særlig varsom. Skal man oppleve naturens oppvåkning,
så må man være en del av den.
Jakt og fangst
Alle som vil jakte må ta jegerprøveeksamen. Kurset holdes
kommunevis og ofte av en jeger- og fiskerforening. Ønsker man
å jakte storvilt, så må det avlegges skyteprøve hvert år.
Småviltjegere bør også øve på en skytebane. Målet er å felle
viltet på en mest mulig smertefri og effektiv måte.
Ringvirkninger
En veldrevet skog gir rike muligheter for friluftsliv. De som
produserer og selger friluftsutstyr nyter godt av dette. De
som arbeider i skogen skaper også arbeidsplasser hos
maskinprodusenter, i servicenæring, innen transport osv.
En hogstmaskinfører har i dag et stort ansvar. Det å legge til
rette for neste generasjon med trær, ta hensyn til biologisk
mangfold og prøve å unngå skjemmende spor etter de tunge maskinene
er noen av momentene. Det er derfor viktig med aktive
skogeiere og god kommunikasjon mellom skogeier og maskinfører.
Fornybar ressurs og CO2-binder
Skogen er vår viktigste fornybare ressurs. Det er
derfor avgjørende at den blir ivaretatt på best mulig måte.
Skoleskogen.
Skog i vekst er også en meget viktig
CO2 binder.
Norske skoger tok opp 50 prosent av Norges 54 mill tonn
CO2-utslipp i 2005.
Les mer om karbonbinding i skogøkosystemet hos
Skog og landskap.
Gran Tre
ANS
ble etablert i 1972 og eies av to bygdeallmenninger: Gran Allmenning
og Brandbu og Tingelstad Allmenning. Gran Tre har i dag 31
ansatte og omsetter årlig for ca 60 millioner kroner.
Bedriftens sag- og høvelvirksomhet omfatter produksjon av trelast,
pellets, fyringsflis og celluloseflis.
Les mer her...