Velkommen til Randsfjordmuseene AS

Fakta om fløtningsanlegget i Bjoneroa

Anlegget på Bjoneroa er det eneste intakte fløtningsanlegget på Hadeland, og en viktigdel av fløtningshistorien i Randsfjorden. Det finnes fremdeles personer som har vært med under de siste fløtningene, blant disse den siste fløtningsformannen, Arve Sæthren. Arve Sætheren tok initiativ til at fløtningsanlegget burde rustes opp i 2002. Østre Bjoneelvens Fellesfløtningforening utarbeidet våren 2003 derfor et restaureringsprosjekt og fikk i den forbindelse tildelt SMIL midler (midler for særskilte tiltak i kulturlandskapet). Formålet var et prosjekt der fløtningsforeningen, Brandbu og Tingelstad Almenning og Hadeland Folkemuseum samarbeidet om å restaurere deler av fløtninganlegget langs Bjonevassdraget.

Prosjektet startet opp våren 2003 og ble avsluttet i november 2005. Da var hyttene ved Bjonvatnet, Haugstjern og Dragdammen samt demningen ved Dragdammen ferdig restaurert. Dette arbeidet ble i stor grad utført av Arve Sæthren.                      
Randsfjordmuseene as avd. Hadeland Folkemuseum overtok anlegget fra årsskiftet 2005/06 og har nå ansvar for hyttene og Dragdammen.
 
Historikk
Østre Bjoneelvens Fellesfløtningforening ble etablert i oktober 1878. Det var private skogeiere fra distriktet og Almenningen som dannet foreningen. Formålet med etableringen var å få en mer organisert og effektiv fløtning i vassdraget. Fløtningsanlegget i Bjoneelvvassdaraget stakte seg over ca. ni kilometer, over Draget via Østre Bjonevatn og Bjoneelva ned i Randsfjorden. Første organisert fløtning i anlegget ble gjort i 1879.  På den tiden anlegget var i drift, ble store mengder tømmer transportert til området ovenfor Dragdammen der hver tømmereier hadde faste steder å legge tømmer. Store mengder tømmer som ble liggende ovenfor Dragdammen og plassmangelen ble etter hvert stor. En praktisk løsning var å kjøre tømmeret utpå isen når var blitt sikker, for ute på isen var det tilnærmet ubegrenset med lagringsplass.

Tømmerstokkene ble kvistet og barket for at de skulle flyte bedre og gli lettere i vannet. Hver tømmerstokk var merket med merkeøks, og hver tømmerkjøper hadde sitt eget merke. Merkingen ble gjort for at tømmeret i etterkant skulle kunne sorteres og fordeles til eierne.
Ved snøsmeltingen om våren ble det lagt lenser (grimer) rundt tømmeret som lå på isen. Denne jobben ble gjort ute på isen for å slippe å gjøre det i det kalde vannet om våren. I grimene ble det brukt langt og lettflytende tømmer. Grimene ble laget av tømmerstokker med hull i endene festet sammen med viu eller kjetting. Grimene ble lagt rundt tømmeret slik at det holdt det seg samlet når isen smeltet. Samling av tømmeret ble gjort for at det skulle være lettere å få det fram til Dragdammen.

Fram til 1946 ble hver enkelt fløter engasjert av foreningen. På 1930-tallet bestod mannskapet av 30-35 mann. I 1931 fikk de dagslønn på åtte kroner. Etter 1946 ble fløtningen i den øverste delen av vassdraget satt ut på akkord etter anbud. Det var en akkord fra Dragdammen og ned til Bjonvasshytta og en akkord for å fløte tømmeret på Bjonevatnet til Bjonvassdammen. Fløtning av tømmer i Draget måtte skogeierne sørge for selv. Anbud kom fra bygdefolk som var kjent med fløtningen fra før. En akkord bestod som regel av 3-7 mann. Til fløtningen fra Bjonvassdammen og ned til Randsfjorden fortsatte foreningen å leie inn fløtere og betale dem timelønn. Fløtningen ga en ettertraktet ekstra inntekt og ble sett på som et trivelig og spennende arbeid.

Før fløtningen tok til ble det gjort forberedende arbeid, ”å legge føre” som det ble kalt. På Haugstjern og Bjonevatnet bestod dette arbeidet av å legge ut lenser for å stenge av viker og for å lede tømmer unna land. Til å begynne med ble det brukt vidjer av gran eller bjørk til å lage lenser. I 1895 kjøpte foreningen inn klaver til lenser men disse ble kun brukt foran dammene og nede i Randsfjorden. I 1947 ble det kjøpt inn kjetting til å lage lenser til Draget og Bjonevatnet.
Dragdammen fungerte som en magasineringsdam som sørget for å demme opp nok vann til at tømmer fra Draget kunne forflyttes ned i Østre Bjonevatnet. Når snøen begynte å bli borte øverst i lia på nordsida av vatnet, var det på tide å stenge dammen. Ble dammen stengt for seint, ville det ikke være nok vann til å forflytte tømmeret.

Når tømmeret skulle slippes gjennom dammen foregikk det ved at lukene i dammen ble vippet opp. Vannet fosset nedover til Bjonevatnet og så ble lensa nærmest dammen åpnet og tømmeret sluppet gjennom. Det var om å gjøre å få tømmeret raskt gjennom.
Fløtinga (brøtningen) var kort og hektisk. Fra dammen i Draget ble åpnet til tømmeret lå i Randsfjorden gikk det 2-3 dager. Fløtningskvantumet har variert, men har for det meste ligget i fra 7000-11.000 kubikkmeter etter andre verdenskrig. Fløtningen sluttet i 1967. Da var det billigere å frakte tømmeret med bil.

Video

Foto og film til denne delen er laget av Landbrukskontoret på Hadeland