Utdrag fra rapport om «Dokka-utbyggingens innvirkning på en elgstammes trekkadferd, stedstrohet og størrelse på sommerområder»

Dokkfløy før utbyggingen. Den hvite streken viser antatt vannstandshøyde etter utbygging.

Dokkfløy etter utbyggingen.

I perioden 1984 – 1991 ble det utført en viltbiologisk undersøkelse i forbindelse med utbygging av Dokkavassdraget i Oppland fylke. Det ble undersøkt om utbyggingen hadde innvirkning på elgens trekkatferd, stedstrohet og størrelse av sommerområder. Elgen ble radiomerket i sine vinterbeiteområder i Gausdal Vestfjell, 30 km nord for utbyggingsområdet. Totalt er 12 radiomerkede elger fulgt intensivt i undersøkelsesperioden. I tillegg er det foretatt detaljerte registreringer i magasinområdet før, under og etter vassdragsutbyggingen.

Før utbyggingen av Dokkavassdraget fantes det frodige enger i området rundt Dokkfløyvatnet. Disse områdene ble mye brukt som sommerbeite for elgen som oppholdt seg der. Betydelige arealer i hellende terreng nordøst for Dokkfløyvann var dekket av rikmyrer. Den velutviklede strandsoneringen rundt vannet vitnet om betydelige vannstandsvariasjoner, og i de øvre deler av strandsonen fantes brede belter av vierenger. Lenger ned mot vannet fantes stolpestarrenger, og i vannet fantes store lokaliteter av flaskestarr og engsnelle. Dette er svært prefererte beitearter hos elg.

Aktivitetsregistreringer og synsobservasjoner av elg i Dokkfløyområdet viste at et stort antall elg benyttet større områder i nordenden av vannet til opptak av vannplanter. Aktiviteten var størst i juli måned, men det ble også observert dyr i juni og august. Opptil 8 elg ble sett beitende samtidig. I perioder var det tydelig at dyrene benyttet en stor del av den totale beitetid til vannplantebeiting. Vannplantene er vanligvis den eneste betydningsfulle kilden til natrium for elg, og plantene er som regel bare tilgjengelig i et begrenset tidsrom av året. Kyr som produserer kalver trenger mest natrium.  Mer detaljerte studier av individuelle dyr viste at gjennomsnittlig dykket elgen under vann 5,4 ganger pr. minutt.

I dette studiet forlot 2 av de 7 radiomerkede kyrne som hadde sommerområder i tilknytning til Dokkfløyområdet, helt eller delvis sine opprinnelige sommerområder. Dette skyldes sannsynligvis endringene som er skjedd i dette området med særlig vekt på neddemming av attraktive biotoper, og endringer i dyrenes tilgang på vannplanter. I tillegg bestod det neddemte området av vierkratt (8%), mellommyr (7%) og høgstaudegranskog (5%).

Beregninger har vist at elgen årlig tok ut ca. 10 tonn våtvekt vannplanter, noe som tilsvarer ca. 510 kg tørrvekt og tilfredsstiller natriumbehovet for 19 elgkyr med kalv, eller hele 34 voksne elg uten kalv. Botaniske registreringer som er utført viser at det er få andre habitater som kan erstatte tapet av Dokkfløyvatnet som vannplantebeiteområde. De habitatendringer som har skjedd i Dokkfløyområdet, vil med stor sannsynlighet få negativ innvirkning på elgtettheten i området sommerstid.

Andersen, R (1991) Dokka-utbyggingens innvirkning på en elgstammes trekkatferd, stedstrohet og størrelse på sommerbeiteområder. NINA forskningsrapport 30: 1-27.

 

De tre fotografiene viser elg som beiter vannplanter i Dokkfløy. Foto: Kjetil Bjørklund