Middelalderbrev

De norske middelalderbrevene er ca. 500-950 år gamle og omhandler en lang rekke forhold knyttet til rettigheter og tvister i samfunnet, deriblant også fangstgroper for elg. Middelalderbrevene indikerer at fangstgroper var vanlig i en del områder. Diplomatarium Norvegicum består hittil av 22 bind med noe i overkant av 20 000 brev fra norsk middelalder innenfor perioden 1050-1590 etter Kr. Riksarkivet i Oslo har den største samlingen med sine ca. 13 000 middelalderbrev.

Foto: Originale middelalderbrev nr 14121207 (7.desember 1412) fra Riksarkivet.

 

Foto: Originale middelalderbrev nr 14210708 (8.juli 1421) fra Riksarkivet.

Diplom fra 8 juli 1421 i Diplomatarium Norvegicum
Diplom fra 8. juli 1421, oversatt versjon

Oversettelse av RA. diplom, pergament, 1421 8/7(dipl. Norv. I, nr. 676).

8.juli 1421                  Svatsum

Det skal være alle gode menn vitterlig at vi, Håkon Sigurdsson, Jon Bjørnsson, Tore Jonsson, Håvard Jonsson, Arne Toresson, Gyrd “…ns” Åmund Torgeirsson, Torstein Gunnarsson, Reidar Pinnebogsson, Torleiv Gudleiksson, Frølik Torleivsson, Sigurd Arneson og Torleiv Gudbrandsson, svorne lagrettesmenn (Gud sin hilsen), var på nedre Svatsum i sørparten av Gurbrandsdalen sankt Sunnivas aften og likeledes sankt Sunnivas dag før messen i det Herrens år 1421 hos Bjørn Gudbrandsson som bor på Myklebø på førnevnte Svatsum. Han kalte oss inn på lovlig vis, og begjærte av oss at vi skulle se og synfare de elgegraver som sira Sigurd, prest i Gausdal, klager på. Likeså krevde førnevnte Bjørn av førnevnte sira Sigurd at han skulle fare med disse førnevnte lagrettemenn og omhyggelig se over disse elgegravene, og oppnevne hvem av disse tittnevnte lagrettmenn han ville. Da svarte tittnevnte sira Sigurd:”Til det oppnevner jeg ingen, for di at de gravene har gode menn synfart før”. Videre spurte tittnevnte Bjørn tittnevnte sira Sigurd om det var noen av disse lagrettemennene som han ikke ville ha med. Så for vi tittnevnte lagrettemenn, ofte (!) innkalt til førnevnt tid, alle opp til “Biergheims garde” på vestsiden av elven, og begynte omhyggelig ved den nederste graven, og (gikk så) opp omkring den øverste. Intet syntes oss sannere enn at de tittnevnte gravene ligger i rett allmenningsskog, og ikke synes det oss at der har vært eng, om der da ikke ellers skulle finnes riktige merkesteiner og eldgamle prov. Utrolig tykkes oss det å være. Til vitnesbyrd setter vi våre segl under dette brev, som ble skrevet dag og år som før er sagt.

(1.,2.,3.,4.,5.,9. og 10. segl henger ved sammen med remmene til 3. og 7. segl. 1.,3. og 5. rem er skårne av et brev skrevet av samme hånd.)

Diplom fra 7 desember 1412 i Diplomatarium Norvegicum
Diplom fra 7 desember 1412, oversatt versjon
Diplom fra 29. juli 1462 i Diplomatarium Norvegicum
Diplom fra 29. juli 1462, oversatt versjon

2 menn vitner at de hørte på da 2 andre menn svor at de hørte på en avtale mellom Pål Amundsson og Jon Toresson oppe ved elgegravene, om at Jon skulle føre hjem det elgkjøttet som de trettet om, og la det ligge på “gerthynghe” til de ble forlikt, men at kjøttet ikke var blitt brakt dit. Dessuten hørte de (2 første menn) at 3 menn svor at de, mens de hadde “Sandsgarden” på Steinar Bratts vegne, fikk dyr i den både nordfra og sørfra. De 2 (første) menn vitner også at somme av de gravene som de trettet om, ikke var eldre enn 6 år. Jfr. nr. 527, 529 og 541. Original på papir, tilhørte 1939 Jon Harildstad, Kvikne i Gudbrandsdalen. 2 segl.