TREKKELG OG SKOG OM VINTEREN

En rekke med seks elger i bjørkeskogen i Gausdal Vestfjell. Foto: Kjølv Falklev

Elgen lever i stor grad alene gjennom hele barmarkstiden. Etter større snøfall endres dette ved at elgen opptrer gjerne sammen med andre, og dette samholdet kan vare vinteren gjennom. Dette gir den enkelte elg fordeler som mindre sårbarhet for angrep fra ulv og lettere framkommelighet i dypere snø ved at flere går i samme spor. Dette er atferd som antas å ha utviklet seg gjennom lang tid. Ut fra elgens veksthvile om vinteren oppholder den seg også på relativt små områder. Slike områder har vanligvis en snødybde på over meter og det må finnes en rikelig tilgang på viktige beiteplanter. I slike områder med mye elg kan beiteplantene bli sterkt påvirket. Unge furutrær kan miste alt bar og dø, mens andre kan få veksten satt mye tilbake. Over tid med et stabilt høyt antall elg, kan det i noen høyereliggende områder bli vanskelig for nye furutrær å etablere seg. Unge bjørketrær kan beites regelmessig hver vinter slik at de utvikler seg til busker og ikke skyter opp en stamme selv etter mange tiår.

Elgens evne til å beite hardt på trær om vinteren er godt beskrevet allerede i 1870-årene på Hadeland. Her klaget skogeiere på elgens harde beiting, og de tok til orde for å skyte ned en del av bestanden som de mente var for høy. Ut fra offisiell statistikk vet vi at det ca. ti år senere, det vil si 1889, ble skutt ca. 850 elger i hele landet. Om lag 50 år i forkant, ca. 1820, var elgen helt borte fra store deler av landet. Dette forteller oss at et ytterst lavt antall elger kan ut fra en skogeiers oppfatning påføre for store beiteskader på trær.

En stor utfordring for forvaltningen av elg i normalt snørike områder er at mange dyr kan trekke langt mellom sommerhalvåret (med kalving og vekst) og vinterhalvåret (lav aktivitet og veksthvile). Noen skogsområder kan endre seg fra en situasjon med lite elg om høsten innenfor vanlig jakttid og til en helt ny situasjon utover i januar og februar hvor mange dyr vandrer inn langveisfra for å oppholde seg der fram til overgangen april/mai. Dette resulterer ofte i konflikter mellom skogbruksinteresser og interesser knyttet til jakt både innenfor vinterbeiteområdet og innenfor leveområdene gjennom hele året.

Forvaltningsrettet samarbeid gjennom mange år har forsøkt å styre hogst av furuskog til de tider hvor trekkelg oppholder seg i vinterbeiteområdet. Det har vist seg at elgen utnytter ferskt hogstavfall og at dette fremmer mindre skader på stående skog. Et annet tiltak er utøvelse av jakt på elg i vinterbeiteområdet. Hensikten med dette tiltaket er å redusere antallet trekkelger.