ELGJAKT GJENNOM HISTORIEN

Bestandsutvikling

Vi har begrenset kunnskap om den Skandinaviske elgbestandens størrelse før den offisielle fellingsstatistikken ble innført i 1889, men daterte boplasser med elgbein, oppdagelse av bergflater med veidekulturens elgfigurer, jordfunn av elgens fallgevirer og fordeling av fangstgroper tyder på at elgen hadde en vidstrakt utbredelse i Norge gjennom svært lang tid. Etter at befolkningen tok i bruk kruttvåpen til jaktformål skjedde trolig en endring for mange viltarter deriblant også elg. Tidlig på 1700-tallet var rifler med flintlås vanlig på svært mange gårder og som ble benyttet til jakt. Etterstrebelse av elg og mange andre større pattedyr ble sterkere og bestandene gikk tilbake. Dette skyldes også at befolkningen vokste spesielt utover på 1700- og 1800-tallet.

I følge zoologen Robert Colletts bok om Norges Pattedyr (utgitt 1912) var elgbestanden i Norge på begynnelsen av 1800-tallet så sterkt redusert i antall og utbredelse at elgen kun var å finne i deler av Trøndelag og Hedmark. Rundt 1850 ble det anslått at omkring 200 elg ble felt per år i Norge. Gjennom 1700-tallet ble flerårige totale fredningsperioder gjentatt. Etter innføringen av en ny jaktlov i Norge, først i 1818 og deretter i 1846, skjedde en økning i antall og utbredelse av elg. En høyesterettsdom om ulovlig elgjakt var trolig medvirkende til den nye jaktloven i 1846. Den ulovlige elgjakten fant sted på Randsfjordens Vestås i Land prestegjeld hvor 10 personer ble dømt for å ha skutt 12 elger i ulovlig tid i tidsrommet 1839-1842. De ble dømt hver og en til en bot på 100 Riksdaler med hjemmel i lov fra 1818. Collett skrev i 1876 om situasjonen for elgen etter de mange forordninger og lovreguleringer gjennom 1700- og 1800-tallet hadde bidratt til at; “.en ringe Stand overlevde de første Aartier af dette Aarhundrede, i hvilke de næsten truede med at forsvinde af vor Fauna”. Bestanden vokste spesielt bra utover på 1870- og 1880-årene, og skogeiere på Hadeland klaget over at “hele bølinger” av elg gjorde stor skade på skog. Forstmester J. B. Barth deltok i en avisdebatt på slutten av 1870-tallet og tok elgen i sitt forsvar hvor han mente at den ble vurdert ut fra de småligste “kræmmerhensyn”. Barth mente at at man måtte unne dette “ædle Dyr” litt å leve av.

I 1889 forteller den offisielle statistikken at det ble skutt 862 elger i Norge. I begynnelsen var økningen relativt svak, og så sent som i 1920 ble den norske elgen fredet som følge av tilbakegang i stammen. Fellingsstatistikken er en god indikator på hvordan elgstammen har utviklet seg frem til i dag. På midten av 1900-tallet tok skogbruksnæringen i bruk flatehogst som førte til økt oppslag av gode beiteplanter som blant annet rogn, osp og selje foruten store urter som bringebær, geitrams. Antallet husdyr i skog gikk også tilbake.

 

 

Figur. Antall felt elg i Norge fra perioden 1889 – 2015.

 

Elgjakt gjennom historien

Fra matrikkeljakt til kvoter og rettet avskyting

Sannsynligvis var jakttrykket på elg sterkt i forkant av Den annen verdenskrig, mens det avtok vesentlig under krigsårene. Fra århundreskiftet og fram til krigen viser offisiell statistikk at omlag 1 000 elger ble skutt årlig. Matrikkeljakta, hvor hver gård kunne skyte en elg på sin eiendom, tok slutt fra og med 1951. En ny viltlov innførte fra og med dette året reguleringer med kvoter som ble satt slik at antall fellingstillatelser var lavere enn netto tilvekst av kalver. Fra 1967 ble rettet avskyting innført og som innebar en redusert beskatning av de mest produktive kyrne og økt beskatning av kalver og ungdyr. Beskatningen av voksne dyr ble også endret med en klar overvekt av okser. Gjennomsnittsalderen på voksne kuer økte. Rettet avskyting førte igjen til en høy reproduksjonsrate i bestanden, og denne avskytningspraksis førte til en sterk vekst i elgbestanden og er fortsatt i dag en gjeldende praksis.

 

Kilder til fotoene kommer snart


 

Elghistorier av Oddvar Gjerdbakken

Oddvar Gjerdbakken forteller gamle jakthistorier fra Gausdal Vestfjell og Murudalen. Opptak: Finn Audun Grøndahl

 

 

Den gamle bygdefanen fra Vestre Gausdal med en elgokse med lang hale!

Hvem kan jakte elg i Norge?

For å jakte elg eller annet vilt i Norge må man ha fullført jegerprøvekurs og bestått jegerprøveeksamen. Kursene blir oftest holdt av jegerforeninger og ulike organisasjoner. Etter bestått eksamen blir man innlemmet i jegerregisteret og får sitt eget jegernummer.  Alle over 14 år kan ta jegerprøven og være med på opplæringsjakt på småvilt. Når man fyller 16 år kan man jakte småvilt alene og bli med på opplæringsjakt på storvilt, herunder elg, hjort, rådyr og reinsdyr. Ved fylte 18 kan man jakte storvilt alene, forutsatt at man har avlagt og bestått den årlige storviltprøven på skytebanen bestående av 30 treningsskudd og fem testskudd.

Det er først og fremst grunneieren som har jaktrett på elg, men sammenslåing av eiendommer eller salg av jaktrett til ulike jaktlag er vanlig.

Hva kan man jakte elg med?

I Norge har vi strenge regler for hva slags våpen og ammunisjon som kan brukes på de ulike viltartene. Kravene er vurdert etter dyrenes størrelse og vekt. Det er kun lov å jakte med rifle på elg i Norge hvor laveste tillatte kaliber er 6,5x55. Kula skal minimum ha en vekt på 9 gram og en anslagsenergi på 2700 joule. For ammunisjon med en kulevekt på 10 gram, skal anslagsenergien være minimum 2200 joule. Det er kun lov å jakte elg med ekspanderende prosjektil.

Hvordan jakter man elg?

Elgjakta i Norge er strengt regulert. Jakta foregår innenfor vald som er det geografiske området kommunen godkjenner for jakt på hjortevilt og bever. Miljødirektoratet har fastsatt krav som må oppfylles for å opprette et vald. Området skal inneholde et minimumsareal med attraktive biotoper for de ulike artene, også kalt «tellende areal». Valdene kan igjen deles inn i ulike jaktfelt slik at flere jaktlag kan jakte i det samme valdet. Det er kommunen som forvalter og deler ut kvoter til de ulike valdene. Kvotene skal bestå av en faglig basert fordeling mellom alder og kjønn på elgen.

De vanligste jaktformene som benyttes på elg er jakt med løshund, jakt med bandhund, drivjakt og posteringsjakt. Det er påbudt med tilgang på godkjent ettersøkshund i tilfelle skadeskyting ved all storviltjakt.

Elg som blir observert, men ikke skutt skal føres inn på et «sett elg skjema» som senere registreres på nettet eller sendes inn til kommunen. Dette hjelper til med å få en bedre oversikt over kjønns – og alderssammensetningen i elgbestanden og kan gi en pekepinn på hvor mye elg det finnes i området.

Elgens verdi

Økonomisk sette er elgen Norges viktigste viltart. Førstehåndsverdi på felt elg på landsbasis er over 330 millioner kroner, og dette utgjør ca. 70 % av verdien til alt stort hjortevilt i Norge. Den har høy verdi for både jegere, grunneieren og utmarksnæringen, og er i tillegg en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser for store og små.

 

Kilder til fotoene kommer snart

Kilder:

Myrberget, S (1980) Utviklingen i den norske elgbestanden 1945 – 1977. s 122.

Solberg, E.J., Røed, K. H., Flagstad, Ø., Sæther, B.-E., Heim, M., Andersen, R., Rolandsen, C. M. (2009). Elgens genetiske struktur i Norge. NINA Rapport 467. 35 s.