Denne sommeren har vært et fullstendig kaos. Terrorangrep på terrorangrep, presidentvalget i USA, Brexit og innvandringspolitikk. Hvordan er man ment å ha en avslappende sommer når det skjer så mye skummelt? Også er det jo ikke fint vær, heller!

Jeg hadde stemt Clinton hvis jeg bodde i USA (og var over 18). Jeg vedder på at det ikke er så mange som leser det her som har mulighet til å stemme i USA, så jeg skal ikke gå så nøye inn på hvorfor. Jeg bare håper at hun vinner valget, for verden er allerede kaos, og jeg tør ikke tenke på hvordan den vil bli med en leder som Trump i et land som USA.

Når det kommer til terrorangrep… uff. Det er så mange av dem, så mange vi hører om i media og mange, mange flere. IS vokser hele tiden. Angrepet i Orlando beviste at verken kampen mot rasisme eller kampen for skeive rettigheter er over. 22. Juli markerte fem år siden terroren på Utøya og i Oslo og minte oss på at slikt kan skje her i landet, også.

Hvorfor skjer alt det her akkurat nå? Er det sesongfinalen av verden og de som skriver den bestemmer seg for å gå fult ut? Det virker liksom som at alt begynte å gå feil vei akkurat samtidig. Kan ikke alt plutselig begynne å gå riktig vei? Det hadde ikke gjort noe, det.

Folk er tilbake på jobb. Snart skal jeg tilbake på skolen. Når (jeg mener at) vi er på randen av en ny kald krig og det er så mange dårlige folk i verden, virker det litt rart. Det er ikke så mye bedre å gjøre, det er jeg klar over, men fortsatt. Det virker helt rart.

Jeg skjønner heller ikke at det er så stort fokus på matte om dagen. Jaja, norsk ungdom er forferdelig i det, det er soleklart, men jeg synes ikke matte er så viktig når alt kommer til alt. Ikke like viktig som historie og samfunnsfag, i alle fall. Er det ikke det vi trenger nå? Politiske kamprop og krigshistorie, samarbeid og kulturlære, humanistiske fag på sitt beste?

Kanskje ikke. Kanskje vi bare må ignorere alt som skjer. Jeg er helt seriøs – det er jo begrenset hvor mye vi får gjort uansett? Shit happens. Dette er ikke første gang alt går ned og bort. Mennesker har kommet seg igjennom sånt før, så da kan vel vi komme oss igjennom dette?

Kanskje ting blir verre. Kanskje de blir bedre. Vi får vel bare vente og se.